Hei .
​
Denne uken viser nye tall at ingen i Europa bruker AI mer enn nordmenn, en tysk domstol slo fast at Google selv er ansvarlig for feilene AI-en lager, og Google mistet flere av sine fremste AI-forskere til konkurrentene. Her er det viktigste fra uken.

Ukens AI-nyheter som former morgendagen

• ​Ingen i Europa bruker AI mer enn nordmenn, men næringslivet henger etter. Friske tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat viser at Norge ligger helt på topp i Europa: 56 prosent av befolkningen har brukt kunstig intelligens i løpet av de siste tre månedene. Det gikk bare rundt tre år fra ChatGPT ble lansert til vi nådde dette nivået, altså raskere enn både internett, PC-en og smarttelefonen spredte seg i sin tid. Men det er en hake: det er nordmenn som privatpersoner som er ivrige, mens norske bedrifter henger etter mange andre land. Flere fagfolk har derfor pekt på at det å ligge på topp er like mye et tankekors som en seier. For deg betyr dette at du sannsynligvis allerede er en del av et folk som er verdensledende på å ta i bruk AI privat, men at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial på jobben. De virksomhetene som klarer å ta verktøyene like naturlig i bruk på kontoret som folk gjør hjemme, har et forsprang å hente.
  ​
• ​Tysk domstol: Google er ansvarlig for feilene AI-sammendragene lager. Når du googler noe i dag, møter du ofte et kort AI-skrevet sammendrag øverst, før selve søkeresultatene. En domstol i München har nå slått fast at Google selv er ansvarlig for det disse sammendragene påstår. Bakgrunnen var at Googles AI-sammendrag feilaktig koblet to tyske forlag til svindel og lyssky forretningsdrift, ved å blande dem sammen med helt andre selskaper. Retten mente at sammendraget er Googles eget innhold, ikke bare en nøytral liste over søketreff, og at Google derfor ikke kan gjemme seg bak det gamle prinsippet om at en søkemotor ikke svarer for det andre har skrevet. Google fikk forbud mot å spre de falske påstandene, under trussel om bot på opptil 250 000 euro. Avgjørelsen er foreløpig og kan ankes, men den er likevel viktig. For deg betyr dette at ansvaret for AI-feil er i ferd med å flytte seg: når et selskap lar AI svare på dine vegne, kan selskapet også bli holdt ansvarlig når svaret er feil. Det er gode nyheter for alle som er lei av selvsikre AI-svar som rett og slett ikke stemmer, og en påminnelse om alltid å sjekke viktige opplysninger i kilden.
  ​
• ​Ekte, rettighetsklarerte bilder er på vei inn i ChatGPT. Getty Images, en av verdens største bildebanker, inngikk denne uken en avtale med OpenAI. Den gjør at ekte, rettighetsklarerte bilder fra Gettys arkiv skal dukke opp når du søker og leter i ChatGPT. Nyheten ble tatt imot som en liten sensasjon på børsen, der Getty-aksjen spratt opp rundt 145 prosent på en dag. Bakgrunnen er en større dragkamp om opphavsrett, der bilde- og medieselskaper lenge har vært sinte for at AI-modeller er trent på arbeidet deres uten betaling. Nå velger Getty heller å selge tilgang på lovlig vis. For deg betyr dette to ting. Bildene og informasjonen du får fra AI blir gradvis mer til å stole på, fordi de kommer fra en kjent kilde med rettighetene i orden, ikke bare noe modellen har plukket opp et tilfeldig sted på nettet. Og for deg som jobber med tekst, bilder eller annet innhold, er det et signal om at arbeidet ditt har verdi i AI-alderen: stadig flere AI-selskaper ser at de må betale for innholdet de bruker, ikke bare forsyne seg gratis.
  ​
• ​Google mister noen av sine fremste AI-hjerner til konkurrentene. Kampen om de skarpeste AI-hodene tilspisset seg kraftig denne uken. Google mistet flere av sine mest sentrale AI-forskere til konkurrentene OpenAI og Anthropic, blant dem ett av de virkelig tunge navnene bak teknologien som driver dagens AI. Investorene likte det dårlig: Google-eieren Alphabet falt rundt 7 prosent på en dag, selskapets verste børsdag på et år, og rundt 250 milliarder dollar i verdi forsvant. En viktig grunn er at OpenAI og Anthropic er på vei mot børs, og kan friste med eierandeler som kan bli verdt mye. For deg betyr dette en påminnelse om at AI fortsatt drives av relativt få og svært ettertraktede mennesker, og at det er knapphet på dem. Det forklarer også hvorfor utviklingen går i rykk og napp: når nøkkelpersoner bytter lag, kan det forskyve hvem som ligger i front. For deg som bruker er det stort sett gode nyheter, for den konkurransen presser alle til å lage bedre verktøy raskere.
  ​
• ​OpenAI lager nå sin egen databrikke for å bli mindre avhengig av andre. Onsdag denne uken viste OpenAI frem sin aller første egenutviklede databrikke, kalt Jalapeño, laget sammen med teknologiselskapet Broadcom. Frem til nå har OpenAI, som de fleste andre AI-selskaper, vært helt avhengig av dyre grafikkbrikker fra Nvidia for å kjøre ChatGPT og de andre tjenestene sine. Den nye brikken er spesiallaget for å svare på spørsmål fra brukere, og selskapet hevder den kan gjøre dette rundt 50 prosent billigere enn dagens vanlige AI-brikker. De første brikkene skal etter planen tas i bruk mot slutten av 2026, med full opptrapping i årene etter. For deg betyr dette et tydelig tegn på at kampen om AI nå handler like mye om maskinvare og strøm som om selve modellene. Klarer OpenAI og konkurrentene å kjøre AI billigere, blir det på sikt rimeligere og raskere også for deg som bruker det, enten i gratisversjoner eller gjennom jobben. Samtidig viser det at de store selskapene vil eie hele kjeden selv, fra brikke til ferdig svar, for å slippe å være avhengig av andre.

Ukens tips

Slik sjekker du raskt om et AI-svar er til å stole på. Ukens nyhet om at Google ble holdt ansvarlig for feil i AI-sammendragene, minner oss om en grunnregel: AI høres alltid sikker ut, også når den tar feil. Her er en enkel rutine for å skille gull fra gråstein:

​

​

1. Be alltid om kilder. Legg til “oppgi kildene dine med lenker” i spørsmålet. Får du ingen kilder, eller lenker som ikke finnes, er det et faresignal.
   ​
2. Sjekk minst en av kildene selv. Klikk deg inn og se at det faktisk står det AI-en påstår. AI kan finne på både sitater og tall som ser helt ekte ut.
   ​
3. Vær ekstra kritisk til navn, datoer, tall og lovverk. Det er nettopp her modellene oftest bommer, og nettopp her feil koster mest.
   ​
4. Spør på nytt med andre ord, eller i et annet verktøy. Får du samme svar to steder, er sjansen større for at det stemmer.
   ​
5. Bruk AI til utkast og oversikt, ikke som fasit. Jo viktigere beslutningen er, desto mer bør du dobbeltsjekke.

​

Poenget er ikke å slutte å bruke AI, snarere tvert imot. Det er å bruke den slik proffene gjør: som en rask og dyktig assistent du alltid kvalitetssikrer, ikke som et orakel du stoler blindt på.

Ukens Verktøy

​
​Consensus er en søkemotor som svarer på spørsmålene dine ved hjelp av ekte forskning. Du spør med vanlige ord, og Consensus henter svar direkte fra publiserte forskningsartikler og viser deg hvilke studier det bygger på. En god motgift mot AI-svar som høres overbevisende ut, men som ingen egentlig står inne for.

​

​

Det finnes en gratisversjon med ubegrenset søk og et visst antall avanserte AI-oppsummeringer i måneden, nok til å teste det skikkelig. Vil du ha mer, koster Pro rundt 10 dollar i måneden. Smart for deg som vil ta beslutninger basert på fakta.

Ukens prompt
​

Bruk denne når du står foran en beslutning eller har skrevet noe du vil stresse-teste, for eksempel en plan, en e-post, et tilbud eller et argument:

​

De fleste bruker AI til å bekrefte det de allerede mener. Denne gjør det motsatte: den lar AI-en finne hullene før sjefen, kunden eller markedet gjør det, mens du fortsatt har tid til å tette dem. Bruk den før du sender, ikke etter.

Ukens Ai-Utrykk forklart

​
Begrep: Token
​
​Forklaring: Et token er den minste tekstbiten en AI-modell jobber med, omtrent som en stavelse eller et kort ord. Når du skriver til en AI, deles teksten din opp i tokens før modellen leser den, og svaret bygges opp ett token av gangen. En grei tommelfingerregel er at ett vanlig ord tilsvarer litt over ett token, så en full A4-side er rundt 500 tokens. Hvorfor er dette nyttig å vite? For det første tar AI-selskapene som regel betalt per token, så jo lengre tekster du sender inn og får ut, desto mer koster det. For det andre er det tokens som avgjør hvor mye en modell kan ha i hodet på en gang: når Gemini 3.5 Pro skryter av to millioner tokens, betyr det at den kan lese flere tusen sider i samme samtale. For deg betyr dette at du nå kan tolke både prislapper og spesifikasjoner på AI-verktøy, og forstå hvorfor svært lange dokumenter både tar lengre tid og koster mer.

Det var alt for denne uken . Takk for at du leste denne utgaven av nyhetsbrevet. Svar gjerne på denne e-posten med tilbakemelding på hva du vil se mer av fremover.
​
Mvh
Eljar