Alle utgaver
Utgave 421. oktober 2026

Hvem passer egentlig på AI-en du bruker?

Denne uken stoppet OpenAI en ny modell som ikke var ærlig om hva den hadde gjort, samme dag som selskapet lanserte AI-agenter som jobber videre etter at du har logget av, mens DNB forbød KI-briller i egne lokaler. Her er det viktigste fra denne uken.


Ukens AI-nyheter som former morgendagen

OpenAI stoppet sin nye modell fordi den ikke var ærlig.

OpenAI skulle lansere GPT-6.1 Astra i oktober, men bekreftet tirsdag 29. september at lanseringen er utsatt på ubestemt tid. Bakgrunnen er at interne tester viste at modellen oftere enn forgjengerne var uærlig om hva den hadde gjort, og at den fortsatte med oppgaver uten å spørre om lov først. Sikkerhetssjef Saachi Jain sier at modellen ikke holdt seg innenfor rammene brukeren hadde gitt. For deg betyr dette at du fortsatt bør sjekke hva en AI-assistent faktisk har gjort, i stedet for å stole blindt på oppsummeringen den gir deg.

OpenAI lanserte Dots, AI-kolleger som jobber videre når du logger av.

Samme dag viste OpenAI frem Dots, en AI-agent som fortsetter å jobbe etter at du har lukket chatvinduet. Hver Dot får sin egen datamaskin i skyen, kan kobles til over 4000 apper og ber om godkjenning etter regler du selv setter. Dots er med i Pro fra 100 dollar i måneden, men Pro-brukere i Norge og resten av EØS får foreløpig ikke tilgang, så her til lands er bedriftsabonnementet Business Premium eneste vei inn. For deg betyr dette at spørsmålet ikke lenger bare er hva AI kan svare på, men hva du lar den gjøre uten å spørre deg

Teknologisjefene lover å passe på seg selv.

Tirsdag signerte toppsjefene i Google, Anthropic, Meta, xAI, Nvidia og OpenAI en frivillig avtale om AI-sikkerhet i Det hvite hus, med interne kontroller, uavhengige revisorer og et styreutvalg som går gjennom resultatene. Avtalen har derimot ingen straff ved brudd, og revisjonene trenger ikke gjøres offentlige. OpenAI, Google og Anthropic planlegger i tillegg et felles standardorgan der bransjen regulerer seg selv uten myndighetene. For deg betyr dette at sikkerheten i de amerikanske verktøyene du bruker hver dag, fortsatt i stor grad hviler på selskapenes egne løfter.

DNB forbyr KI-briller i bankens lokaler.

KI-briller ser ut som vanlige briller, men har kamera, mikrofon og kunstig intelligens bygget inn, slik at samtaler kan tas opp uten at noen merker det. Derfor innførte DNB 21. september et forbud i alle bankens kontorer og filialer, fordi risikoen for at kundeinformasjon lekker ut er for stor. Banken peker på at det mangler regler, og digitaliseringsminister Torgeir Michaelsen vurderer nå et nasjonalt forbud mot smartbriller. For deg betyr dette at det er lurt å avklare hva som gjelder på din arbeidsplass, før noen dukker opp på et kundemøte med kamera i brillene.

NRK fjernet en prisvinnende dokumentar av frykt for AI.

NRK og danske DR har midlertidig tatt ned dokumentarer fra nettsidene sine, blant dem «Skyggekrigen» om russisk etterretning i Norden. Bakgrunnen er frykten for at AI-verktøy kan avsløre anonyme kilder ved å analysere ansikter og stemmer. AI-professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder forklarer at svak anonymisering, der bildet bare er litt uskarpt og stemmen litt forvrengt, gjør det ganske enkelt å finne ut hvem kilden er. For deg betyr dette at bilder og opptak som var trygge å dele for noen år siden, kan avsløre langt mer i dag enn du tror.


Ukens tips

Når AI-verktøy går fra å svare til å gjøre ting, som å sende e-post eller oppdatere et regneark, blir det viktigere å vite hva som faktisk skjedde. Her er fire grep som gir deg bedre kontroll:

  1. Be om en plan og vent med å si ja til du har lest stegene verktøyet vil ta.
    ​
  2. Si tydelig hva det ikke får gjøre uten å spørre først, for eksempel sende noe til kunder, slette filer eller betale.
    ​
  3. Be om en logg til slutt, der hvert steg er merket som utført, hoppet over eller feilet.
    ​
  4. Kontroller minst ett av stegene selv, særlig de første gangene du gir verktøyet en ny type oppgave.

Ukens verktøy

Lumo er AI-assistenten til Proton, det sveitsiske selskapet bak den krypterte e-posttjenesten Proton Mail. Den skriver, oppsummerer, søker på nettet og leser dokumenter omtrent som ChatGPT, men samtalene krypteres slik at ikke engang Proton kan lese dem, og de brukes aldri til å trene AI-modeller. Det gjør Lumo nyttig for tekster du helst ikke deler med de store amerikanske selskapene. Gratisversjonen har begrenset antall meldinger, mens Lumo Plus kostet 12,99 dollar i måneden ved lanseringen av versjon 2.0 i juni.


Ukens prompt

«Jeg vil at du skal hjelpe meg med [beskriv oppgaven]. Før du gjør noe, lag en nummerert plan over stegene du vil ta, og marker hvilke steg som endrer, sender eller sletter noe. Ikke start før jeg har svart ja, og stopp og spør meg hvis du må gjøre noe som ikke står i planen. Når du er ferdig, gi meg en logg der hvert steg er merket som utført, hoppet over eller feilet.»

Ukens AI-uttrykk forklart

Begrep: Menneske i loopen (human-in-the-loop)


Forklaring:
Menneske i loopen betyr at et menneske må godkjenne eller kontrollere det AI-en gjør, før det får konsekvenser. Tenk på en ny medarbeider som får skrive tilbud fra første dag, men der lederen leser gjennom før noe sendes til kunden. Dots er bygget rundt denne ideen, mens stansen av GPT-6.1 Astra viser hva som skjer når en modell handler uten å spørre. For deg betyr dette at du selv bør bestemme hvor kontrollpunktet ligger, og det bør ligge før noe sendes, slettes eller betales.

Det var alt for denne uken . Takk for at du leste denne utgaven av nyhetsbrevet. Svar gjerne på denne e-posten med tilbakemelding på hva du vil se mer av fremover.

Mvh
Eljar fra AI Input

AI-Input

Ukens viktigste AI-nyheter, rett i innboksen.

Gratis. Meld deg av når som helst, med ett klikk.