Denne uken saksøkte Apple OpenAI i et søksmål som leser som en spionthriller, Microsoft 365 Copilot fikk GPT-5.6 som ny motor, og en fersk norsk studie viser at vi bruker AI dobbelt så mye som før, men fortsatt ikke stoler på den. Her er det viktigste fra uken.
Ukens AI-nyheter som former morgendagen
Apple saksøker OpenAI for tyveri av forretningshemmeligheter.
Fredag forrige uke leverte Apple et søksmål mot OpenAI i føderal domstol i California, og anklagene er oppsiktsvekkende. Apple hevder OpenAI systematisk har stjålet forretningshemmeligheter for å bygge sine kommende AI-dingser, og at det skjedde "på alle nivåer", helt opp til maskinvaresjefen Tang Tan, som selv er tidligere Apple-topp. Ifølge søksmålet skal jobbsøkere fra Apple ha blitt bedt om å ta med fysiske deler fra Apple til intervjuer, en tidligere ansatt skal ha stjålet en laptop, og OpenAI skal ha veiledet folk i å omgå Apples sikkerhetsrutiner når de sa opp. Bakteppet er at OpenAI kjøpte designlegenden Jony Ives selskap for 6,4 milliarder dollar og nå bygger egen maskinvare. For deg betyr dette at kampen om AI kan flytte seg fra modeller til dingsene du skal bære med deg. Når to av verdens største selskaper går fra partnere i 2024 til bitre motparter i retten, handler det om hvem som skal eie den neste iPhone-generasjonen av AI-produkter.
GPT-5.6 er nå motoren i Microsoft 365 Copilot.
Uken etter at GPT-5.6 ble sluppet til alle, ble den også foretrukket modell i Microsoft 365 Copilot. Det betyr at AI-hjelpen i Word, Excel, PowerPoint, Outlook og Teams nå kjører på OpenAIs nyeste modellfamilie, uten at du trenger å endre en eneste innstilling. Oppgraderingen skjer samtidig som ryktene svirrer om at samarbeidet mellom Microsoft og OpenAI knaker i sammenføyningene, men for brukerne er resultatet enkelt: en merkbart smartere Copilot. For deg betyr dette at hvis du har Copilot gjennom jobben, har verktøyet ditt nettopp fått et betydelig løft helt gratis. Oppgaver som Copilot rotet til for noen måneder siden, som lengre analyser i Excel eller strukturering av store dokumenter, er verdt et nytt forsøk nå. Mange dømte Copilot etter førsteinntrykket i fjor, og det inntrykket er utdatert.
OpenAI vil gi den amerikanske staten 5 prosent av selskapet.
OpenAI har foreslått å gi amerikanske myndigheter en eierandel på 5 prosent, verdt rundt 42,6 milliarder dollar. Sam Altman har diskutert ideen direkte med president Trump, og tanken er et offentlig fond etter modell fra oljefondet i Alaska, der også andre AI-selskaper som Google, Meta og Anthropic skal legge inn eierandeler. Argumentet er at når AI skaper enorme verdier, bør noe av gevinsten tilfalle folket. Samtalene er foreløpig på idestadiet og vil kreve godkjenning i Kongressen. For deg betyr dette at spørsmålet om hvem som skal eie AI-verdiene nå diskuteres helt inn i Det hvite hus. For oss i Norge er tanken kjent, det er slik oljefondet vårt fungerer. At verdens mest verdifulle oppstartsselskaper vurderer samme modell, sier mye om hvor store verdier de selv tror AI kommer til å skape de neste årene.
Meta starter produksjon av sin egen AI-brikke i september.
Meta setter sin egenutviklede AI-brikke, med kodenavnet Iris, i produksjon allerede i september. Brikken er utviklet sammen med Broadcom, produseres av TSMC og skal gjøre Meta mindre avhengig av Nvidia, som i dag leverer det meste av datakraften bak AI-modellene. Målet er å nesten doble Metas samlede datakraft til 14 gigawatt innen 2027, som tilsvarer strømforbruket til flere millioner husstander. Meta er ikke alene: Google, Amazon og OpenAI bygger også egne brikker, og samme uke kom det frem at Google har måttet rasjonere Gemini-tilgangen til store kunder fordi kapasiteten ikke strekker til. For deg betyr dette at flaskehalsen i AI ikke lenger er ideene, men ren datakraft. Når gigantene bygger egne brikker og hele kraftverk av kapasitet, er det for å gjøre AI-tjenestene du bruker raskere og billigere. Regningen for kappløpet tar de foreløpig selv.
Norsk studie: AI-bruken er doblet, men bare 14 prosent stoler på den.
En ny studie fra Institutt for samfunnsforskning viser at andelen nordmenn som bruker AI, har økt fra 28 prosent i 2023 til 52 prosent i 2025. Samtidig sier bare 14 prosent at de har stor tillit til teknologien. Forskerne beskriver et folk som tar i bruk AI i høyt tempo, men med tydelig ambivalens: bekymringen for politisk manipulasjon, konsentrert makt hos teknologiselskapene og svekket kritisk tenkning har økt i samme periode. Studien viser også at gapet vokser: høytlønnede og høyt utdannede bruker AI langt mer enn andre, så teknologien er i ferd med å bli enda et klasseskille. For deg betyr dette at du som leser dette nyhetsbrevet, sannsynligvis ligger foran de fleste. Men tallene er også en påminnelse til deg som leder: over halvparten av kollegene dine bruker AI, samtidig som de færreste stoler på den. Åpenhet om hvordan dere bruker AI på jobben er den enkleste måten å bygge den tilliten på.
Ukens tips
Gi Copilot en ny sjanse nå som motoren er byttet. Mange prøvde Copilot i fjor, ble skuffet og har ignorert den siden. Med GPT-5.6 under panseret er det på tide å teste på nytt, og her er fem oppgaver som viser forskjellen:
- Ta et langt dokument i Word, gjerne 20 sider eller mer, og be Copilot lage et sammendrag på en side med de viktigste punktene og anbefalingene. De nye modellene holder tråden gjennom hele dokumentet på en helt annen måte enn før.
- Åpne et regneark i Excel og be Copilot forklare hovedtrendene i tallene med vanlige ord, som om du skulle presentere dem for ledergruppen. Be den også foreslå hvilke tre grafer som best viser utviklingen.
- Be Copilot i PowerPoint lage et førsteutkast til presentasjon basert på et Word-dokument du allerede har. Du får et utkast du kan justere, i stedet for å starte med blanke ark.
- I Outlook: be Copilot oppsummere en lang e-posttråd og foreslå et svar. Spesielt nyttig etter ferie, når innboksen har vokst seg vill.
- Sammenlign med det du husker fra sist. Var Copilot ubrukelig på en konkret oppgave i fjor? Prøv nøyaktig samme oppgave igjen og se selv.
Poenget er ikke at Copilot plutselig er perfekt, men at verktøyet du allerede betaler for gjennom Microsoft-lisensen, har blitt vesentlig bedre.
Ukens verktøy
Descript lar deg redigere video og podkast like enkelt som du redigerer et tekstdokument. Du laster opp opptaket, Descript transkriberer alt automatisk, og så klipper du i selve teksten: sletter du en setning i transkripsjonen, forsvinner den fra videoen. Verktøyet fjerner fyllord som "eh" og "liksom" med ett klikk, renser opp dårlig lyd og kan til og med fjerne pinlige pauser. For deg som lager opplæringsvideoer, kundepresentasjoner eller innhold til sosiale medier, er dette den enkleste veien fra råopptak til ferdig resultat uten å lære et tungt redigeringsprogram.
Gratisversjonen gir deg rundt 60 minutter i måneden, nok til å teste skikkelig. Hobbyist koster 16 dollar i måneden ved årlig betaling, og Creator, som gir 4K-eksport og full AI-assistent, koster 24 dollar i måneden.
Ukens prompt
Denne fungerer utmerket i den nye Copilot i Word, men også i Claude og ChatGPT. Lim inn eller åpne dokumentet ditt og skriv:
"Gjennomgå dokumentet som en kritisk, men vennlig kollega. Gi meg:
1) et sammendrag på tre setninger,
2) de tre svakeste avsnittene med konkrete forslag til forbedring, 3) forslag til bedre rekkefølge hvis noe bør flyttes, og
4) en liste over påstander som mangler tall eller kilde. Ikke skriv om dokumentet for meg, jeg gjør endringene selv."
Den siste setningen er viktigst. Ved å be AI-en om tilbakemelding i stedet for omskriving beholder du din egen stemme i teksten, og du lærer samtidig hva som faktisk kan bli bedre til neste gang.
Ukens AI-uttrykk forklart
Begrep: Datakraft (compute)
Forklaring: Datakraft, eller compute på engelsk, er regnekapasiteten som trengs for å trene og kjøre AI-modeller. Den kommer fra spesialiserte brikker, som oftest fra Nvidia, samlet i enorme datasentre som sluker strøm. Tenk på datakraft som drivstoffet i AI-verdenen: modellene er motoren, men uten drivstoff står alt stille. Akkurat nå er datakraft den største flaskehalsen i hele bransjen. Det er derfor Meta bygger sin egen Iris-brikke, derfor Google må rasjonere Gemini-tilgangen til store kunder, og derfor selskapene bruker hundrevis av milliarder dollar på datasentre. Når du hører at et AI-selskap "kjøper compute" eller mangler kapasitet, er det dette det handler om. For deg betyr dette at du forstår hvorfor AI-tjenester av og til er trege, hvorfor de har bruksgrenser selv når du betaler, og hvorfor brikker og strøm har blitt storpolitikk. Kampen om morgendagens AI avgjøres ikke bare av smarte modeller, men av hvem som har mest datakraft å kjøre dem på.
Det var alt for denne uken . Takk for at du leste denne utgaven av nyhetsbrevet. Svar gjerne på denne e-posten med tilbakemelding på hva du vil se mer av fremover.
Mvh
Eljar
